Regjeringen vil:
opprette flere tiltaksplasser.
forbedre dagpengeordningen og rette opp kutt. Det skal innføres en tiltaksgaranti for langtidsledige som har vært ledige i to år slik at alle sikres rett til arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.
opprette langt flere traineeplasser og opplæringsjobber i offentlig sektor spesielt innrettet mot unge nyutdannede.
innføre en ungdomsgaranti til alle under 25 år som sikrer individuell oppfølging av ungdom og tilbud om arbeid, utdanning eller opplæring.
opprette flere tiltaksplasser for å integrere personer som ellers faller utenfor i det ordinære arbeidsliv, og ha gode finansieringsordninger for å opprette varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA)og arbeidsplasser i Vekstbedriftene (attføringsbedrifter).
gå igjennom regelverk og støtteordninger for å styrke den yrkesrettete attføringen basert på bedriftsintern attføring og på systemet med egne attføringsbedrifter, samt ved bruk av individuelle utdanningsopplegg.
gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd og innføre ordning med uføretrygd som lønnstilskudd i alle fylker.

Arbeidstakerrettigheter
Lover, regelverk og avtaler mellom partene i arbeidslivet har stor betydning for arbeidstakernes livsvilkår og muligheter til å arbeide. Norge har lang tradisjon for at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv. Dette er det viktig å bygge videre på. Derfor vil vi reversere svekkelser i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i forrige stortingsperiode.

Det må føres en arbeidslivspolitikk hvor likestilling og likelønn, utviklingsmuligheter og adgang til kompetanseoppbygging er sentrale elementer. Det er viktig å bekjempe utstøting og gjøre terskelen lavere for å komme seg inn i arbeidslivet. Regjeringen vil bygge videre på avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og sikre at alle mål i avtalen blir vektlagt i arbeidet.

Regjeringen vil:
reversere vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser.
sikre stillingsvernet og beholde retten til å stå i stilling under ankebehandling av en tvistesak.
gjeninnføre reglene for overtid som de var før 2003.
reversere endringer i tjenestemannsloven vedtatt våren 2005, herunder gjeninnføre ventelønnsordningen.
opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen.
styrke vernet av ansatte som sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
forsterke samarbeidet og forpliktelsene med arbeidslivets parter for å skape et reelt inkluderende arbeidsliv.
kartlegge årsakene til sykemelding og uførhet.
sørge for en seniorpolitikk som bidrar til at eldre oppfattes som en positiv ressurs for arbeidslivet.
lage handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til offentlige stillinger, og for økning av avgangsalder i offentlig sektor.
bidra til å likestille skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet.
følge opp retten for deltidsansatte til å utvide sin stilling ved nyansettelser.
opprette en likelønnskommisjon.
bidra til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partene i arbeidslivet.
gjennomgå regelverk ved opphør av bedrifter herunder ansattes rettigheter.

Sosial dumping
Globaliseringen påvirker også arbeidsmarkedet. Den må møtes med klare spilleregler og regelverk både nasjonalt og internasjonalt for å hindre blant annet sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kriminalitet.
Regjeringen er positiv til den nye arbeidskraftinnvandringen som kommer som en følge av EU utvidelsen, og mener at de må bys de samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidere. For å sikre at norske lønns- og arbeidsvilkår overholdes ved arbeid i Norge, vil vi ta initiativ til en bred vurdering av lovverk og virkemidler. Det er ønskelig å ha en behovstyrt og regulert arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS-området.
Det er behov for tiltak for å forhindre sosial dumping i arbeidslivet. Konkurranse om arbeidsplasser må ikke skape utnyttelse og økte forskjeller. Undergraving av norske lønns- og arbeidsvilkår som følge av at bedrifter tar med egne ansatte til arbeidsoppdrag i Norge rammer både utenlandske og norske arbeidstakere.

Regjeringen vil:
stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i alle offentlige anbudsprosesser.
innføre en ordning med godkjenning og kontroll av firma som driver arbeidsutleie.
sikre tillitsvalgte innsyn i lønns- og arbeidsvilkårene underentreprenører tilbyr sine arbeidstakere.
sikre Arbeidstilsynet ressurser til å intensivere sin innsats på området.
Kapittel 8: Sosialpolitikk
Rettferdighet, god fordeling og utjamning er grunnleggende verdier for Regjeringen. Likeverdighet og frihet for alle avhenger av viljen til reell omfordeling. Det er behov for en målrettet politikk med en satsing på flere tiltak for å komme i arbeid gjennom en videreføring av arbeidslinjen, en generell politikkendring for å skape mindre økonomiske forskjeller og bedring av økonomiske ytelser for mennesker som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes som fattigdom.

Regjeringen vil ha et særlig barnepolitisk fokus på tiltakene. Alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi, etnisitet, utdannelse og geografisk tilhørighet.
God kommuneøkonomi er helt nødvendig for å bekjempe fattigdom og for å gjøre det mulig å leve et verdig liv på lav inntekt. Sosial boligpolitikk, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, gratis eller rimelige fellesgoder og en inntektssikring det går an å leve et verdig liv med er viktig for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere dem fra sosiale fellesskap.
Det er en klar sammenheng mellom økte helseproblemer og fattigdom.

Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom. I forbindelse med Regjeringens arbeid med en slik plan skal det arrangeres en høring med representanter fra de fattiges egne organisasjoner og relevante fagmiljøer. Planen skal blant annet inneholde:

en målrettet politikk med tiltak for at flest mulig kan leve av arbeidsinntekt.
rett til velferdskontrakter. De som inngår kontrakt med målsetting om opplæring, arbeid, behandlingstilbud eller lignende skal ha ytelser opp mot SIFOs satser.
økning av sosialhjelpssatsene.
heving av barnetilleggene i sosial- og trygdeytelsene.
bedring av bostøtten, spesielt for barnefamilier.
gjennomgang av egenandeler med sikte på å skjerme spesielle grupper.
bedre samordning mellom sosialhjelp og trygdeytelser for mennesker som av ulike årsaker ikke finner plass i arbeidslivet.
en gjennomgang av sammenhengen mellom ulike trygde- og sosialytelser for å sikre et godt samla stønadsnivå.

Ny arbeids og velferdsforvaltning
Regjeringen vil arbeide for å få et reelt inkluderende arbeidsliv. Gjennom etablering av den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV), vil vi sørge for et helhetlig og samordnet tilbud til folk som av ulike grunner ikke finner plass i arbeidsmarkedet. Mange er i dag ufrivillig trygdemottakere i stedet for å være i arbeid. Regjeringen anser dette som en av de største velferdspolitiske og økonomiske utfordringene vi har. Regjeringen vil at både sykefravær, inkludering av uføre og yrkeshemmede og effekt av tiltak for å få flere til å stå lengre i jobb må registreres, jfr intensjonene i IA-avtalen.

Det må legges til rette for en mer individuell og tettere oppfølging av personer med særlige problemer på arbeidsmarkedet. Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid.

Regjeringen vil sikre at den nye arbeids- og velferdsetaten skal være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og individrette tilbud og formidling. Også lokal kunnskap om arbeidsliv og sysselsetting må bli en sentral del av den nye arbeids- og velferdsetatens servicetilbud.

Boligpolitikk
Regjeringen vil føre en sosial boligpolitikk. Målet er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken vil være en viktig del av Regjeringens brede velferdspolitikk. En sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre.
Boligpolitikken skal styrkes gjennom at det legges til rette for høy nybygging blant annet gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte og økt bostøtte til barnefamiliene.
Regjeringen vil legge vekt på Husbanken som boligpolitisk verktøy. Denne har med sine låne- og støtteordninger, vært det viktigste boligpolitiske verktøyet i Norge etter krigen. Regjeringen vil sørge for at lånerammene og boligtilskuddene skal stå i forhold til de behovene som skal dekkes. Husbankens ordinære låneordninger skal sikre en vedvarende tilførsel av nøkterne, rimelige boliger. Det offentlige må bidra til å oppnå en stabil boligbygging på et høyt nok nivå. Dette er de viktigste tiltakene for å forebygge store svingninger i boligprisene.
Regjeringen vil videreutviklet samarbeidet med utbyggere for å sikre seriøsitet, høy kvalitet og produktivitet i byggenæringen. Bostedsløshet må avskaffes. Særlig viktig er det at de som kommer ut av rusbehandling eller fra fengsel får et egnet botilbud og ikke tilbys hospits. Rutiner og kostnader rundt husleiebetaling, utkastelse og tvangssalg skal gjennomgås for å redusere antallet som mottar begjæring eller kastes ut.
Regjeringen vil sette kommunene bedre i stand til å føre en aktiv sosial boligpolitikk, gjennom en forbedret kommuneøkonomi, økte tilskudd til utleieboliger, styrking av støtteordninger til områdeutvikling og låneordninger til strategiske tomtekjøp.

Regjeringen vil arbeide for at flest mulig av de som ønsker det skal være i stand til å kjøpe sin egen bolig, enten alene eller sammen med andre. For å oppnå dette må Husbankens generelle og behovsprøvde låne og tilskuddsordninger ha et tilstrekkelig omfang. Regjeringen vil utrede en lov om ikke-kommersielle boliger for å sikre at tilskudd blir brukt til formålet. De som av ulike grunner velger å leie, skal ha gode og rimelige botilbud. Husleielovene skal evalueres og vurderes opp mot Regjeringens boligpolitiske målsetninger. Ordningen med husleietvistutvalg skal gjøres kostnadsfri og utvides til å omfatte alle større byer og pressregioner.

Regjeringen vil gjeninnføre tilskuddsordninger for at flere av dagens boliger skal få universell utforming for å tilpasses funksjonshemmede og en voksende eldre befolkning.

Regjeringen vil:
sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eieboliger, jmf føringene fra de tre partier i boligmeldingen.
gi all ungdom en reell mulighet til å bli vurdert for startlån, slik at det blir lettere for ungdom å kjøpe egen bolig.
styrke bostøtten for å redusere boutgiftsbelastningen for økonomisk vanskeligstilte.
avvikle bruk av hospits og gi bostedsløse tilbud om varig bolig.
utvikle låneordning med rente- og avdragsutsettelse til kommunene slik at de kan føre en offensiv tomtepolitikk, og stimulere kommunene til helhetlig områdeplanlegging og opprusting av infrastruktur gjennom tilskudd.
gi tilskudd til bygging av heis for å sikre universell utforming i eksisterende boliger.
husbankens låneordninger skal brukes aktivt for å fremme nybygging.
gjennomgå husleielovene for å sikre at de boligpolitiske målsetningene ivaretas.
legge fram en sak om aleneboendes levekår.

Habiliterings- og behandlingstiltak for rusmiddelavhengige
Innenfor rusomsorgen er det behov for å styrke kapasiteten både når det gjelder forebygging, behandling, oppfølging, rehabilitering, omsorg og ettervern. Det vil være behov for en rekke nye tiltak slik som lavterskel ressurssentra, arbeidstreningsplasser, boligtilbud med bemanning, motiveringsklinikker, oppfølgings- og oppsøkingsstillinger i kommunene. Tiltak på feltet må også omfatte behandlings- og rehabiliteringstiltak i kriminalomsorgen og særlige tiltak for kvinner.

God kvalitet i behandlingen av rusmiddelavhengige krever raskere hjelp og samhandling mellom mange ulike nivåer, inkludert tiltak som reduserer nyrekrutteringen av rusmiddelavhengige. Det er også helt nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet.

Regjeringen vil sikre rusmiddelavhengige tilgang til raskere hjelp på alle nivåer i behandlings- og habiliteringskjeden, og sørge for at alt av behandlingstilbud kvalitetssikres.

Regjeringen vil:
utforme en nasjonal forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet, for å samordne og forsterke innsatsen overfor rusmiddelavhengige.
gjennomføre tiltak for styrking av habiliteringstiltak overfor rusmiddelavhengige.
bygge ut ettervernet – bolig, utdanning/jobb, hjelp til økonomistyring/gjeldsslette.
etablere en garanti om rask behandling for rusmiddelavhengige under 23 år.
redusere ventetida for tilgang til deltagelse i opplegg for metadon/subutex (LAR) og sikre at de som gis slik behandling også får sosialfaglig oppfølging.
snarest sikre finansieringsordninger for opplæring som er knyttet til de private rusbehandlingsinstitusjonen.
styrke og videreutvikle tiltak for domfelte.
gjennomgå finansieringsordningene for ulike behandlingstilbud.
gi økonomisk støtte til pårørendesenter.

Kapittel 9: Helse og omsorg
Alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Dette er et offentlig ansvar. Vi vil satse sterkere på sykdomsforebyggende arbeid. I samarbeid med frivillige organisasjoner vil vi fortsette arbeidet mot rusmiddelmisbruk og tobakksbruk, og bidra til at fokuset på fysisk aktivitet og kosthold økes.

Helsetjenester
Når sykdom rammer skal folk oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Våre helsetjenester skal ha tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å kunne yte tjenester basert på moderne, faglig oppdaterte metoder og teknologi. Pasientenes mulighet til å velge sykehus og fastlege skal understøttes gjennom god informasjon om rettigheter og tilbud. Brukerne av helsetjenester skal oppleve at tilbudet utformes på en måte som er tilpasset den enkeltes individuelle behov.

Regjeringen vil:
styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter behandles og ventetidene
holdes lave.
opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen.
at sykehusreformen skal evalueres, også når det gjelder åpenhet, medbestemmelse og folks påvirkningsmuligheter.
at Stortinget skal få til behandling en nasjonal helseplan hvert 4. år. Fylkeskommunene skal delta i utarbeidelsen av slike planer.
at et flertall av styremedlemmene i helseforetakene skal oppnevnes blant de foreslåtte folkevalgte fra henholdsvis kommune eller fylkeskommune.
at sykehus eid og drevet av frivillige organisasjoner skal sikres gode vilkår gjennom avtaler med det offentlige.
at omfang av avtaler mellom regionale helseforetak og private kommersielle sykehus må begrenses. Ledig kapasitet i de offentlige sykehus skal utnyttes. Avtaler mellom helseforetak og private kommersielle sykehus skal ikke ha et omfang som undergraver pasientgrunnlaget for de små lokalsykehusene.
at sykehusene må sikres tilstrekkelige økonomiske rammer til å sikre nødvendig fornyelse av bygninger og utstyr og motvirke en utvikling med økende etterslep på vedlikehold.
at hele investeringsregimet for helseforetakene må gjennomgås med sikte på å finne gode løsninger for utbygging/modernisering uten at pasienttilbudet rammes. Avskrivninger skal baseres på den reelle verdien av bygningsmassen og være i tråd med regnskapslovens alminnelige bestemmelser.
at basistilskuddene til sykehusene må økes, og andelen av Innsatsstyrt finansiering (ISF) reduseres.
at skjevfordelingen av inntekter mellom helseregionene skal rettes opp raskere enn det som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 5 (2003-2004).
ha en ambulansetjeneste med god kvalitet og kompetanse over hele landet som har god beredskap og forsvarlig responstid. Helseforetakene skal fortsatt samarbeide med frivillige organisasjoner om ambulanseberedskapen.
at samarbeidet mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten må styrkes. Kommunene skal kompenseres dersom de som følge av dette får ansvar for eventuelle nye pasientgrupper.
sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det.
arbeide for å utvikle omsorgen for pasienter i livets sluttfase.
intensivere arbeidet for å fjerne problemet med at pasienter legges på korridor i sykehus.
at informasjon om kvalitet i sykehusenes pasientbehandling skal styrkes gjennom etablering av et landsomfattende personidentifiserbart pasientregister.
tilføre økte ressurser til forskning i helsesektoren. Sentral- og lokalsykehus skal spille en sterkere rolle i helsetjenesteforskningen i et samarbeid med universitetssykehusene.
styrke innsatsen for å øke antallet donorer av organer.
redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå.
Psykisk helse
Det vil være en prioritert oppgave for Regjeringen å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Det er blant annet behov for å forbedre situasjonen innen akuttpsykiatrien. Det skal særlig legges vekt på barne- og ungdomspsykiatri, med styrking av både døgnbehandling og poliklinisk tilbud.

Regjeringen vil:
gjennomføre opptrappingsplanen for psykisk helse
bidra til at ventetiden i barne- og ungdomspsykiatrien reduseres ved innføring av en særskilt ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser.
styrke behandlingstilbudet til sterkt traumatiserte pasienter og torturofre ved å opprette kliniske kompetansemiljøer i alle helseregioner.
følge opp opptrappingsplanens plantall for boliger til mennesker med psykiske lidelser, og vurdere ytterligere innsats i forhold til behovet ved avslutning av planperioden.

Tannhelse
Dårlig tannhelse påvirker den generelle helsetilstanden. Mange pasienter med kroniske sykdommer og svak økonomi har også dårlig tannhelse, med store utgifter til behandling. Regjeringen mener det er nødvendig å foreta en gjennomgang av regelverket knyttet til offentlig finansiering av tannhelse.

Regjeringen vil:
starte arbeidet med en offentlig tannhelsereform.

Bioteknologi
Flere sykdommer kan helbredes ved å dra nytte av de medisinske framskritt som bio- og genteknologi vil frembringe. Regjeringen vil ha økt fokus på forskning på såkalt adulte stamceller (fra fødte individer). Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder stamcelleforskning, og begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk.

Regjeringen vil videreføre 12 ukers grense for selvbestemt abort. Det skal foretas en gjennomgang av systemet med nemnder for behandling av søknader om svangerskapsavbrudd etter 12. uke, for å sikre likebehandling.

Eldre
Regjeringen vil videreutvikle eldreomsorgen slik at et økende antall eldre skal ha gode muligheter for livskvalitet og utfoldelse. Tilbudet skal være tilpasset den enkeltes behov. Samarbeidet med pårørende og frivillige skal styrkes, og eldre skal delta i utformingen av tjenestene.

Regjeringen vil:
at det skal utarbeides en nasjonal rekrutterings- og utdanningsplan for eldreomsorgen. Vi vil satse særlig på forskning om eldres levekår, og helseproblemer, samt hvordan omsorg kan forbedres. Regjeringen vil bidra til å utvikle habilitering og teknologi som gjør at folk kan bo trygt hjemme så lenge som mulig.
i forhold til nivået i 2004 skal antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten økes med 10 000 innen utgangen av 2009.
ha en nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem.
videreføre en gunstig finansieringsordning for sykehjemsplasser for kommuner med lav dekningsgrad også etter 2007.
endre pasientrettighetsloven slik at også brukere av kommunal helse- og omsorgstjenester skal omfattes av ordningen med pasientombud.
utarbeide en helhetlig plan for en styrket demensomsorg. Demensforskningen skal få tilført økte ressurser.
utarbeide en handlingsplan for styrking av tilbudet for eldre i sykehus. Denne skal blant annet fokusere på :
o at lokalsykehusene skal ha en sentral rolle i helsetjenesten for de eldre og sikre nærhet til nødvendige sykehustjenester
o at det må utdannes flere spesialister i geriatri (eldremedisin)
o at finansieringsordningen for sykehus må sikre prioritering av eldre med sammensatte lidelser.

Folketrygd og pensjon
Vi vil ha en sosialt rettferdig reform av pensjonssystemet. Vi vil legge spesielt vekt på å styrke Folketrygden, sikre tjenestepensjon til alle, og kvinners rett til en god pensjon.
Folketrygdens alderspensjon skal ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller.

Alderspensjonen i Folketrygden skal bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Det må derfor være en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen, og alle år må telle med. Vi vil ha et pensjonssystem som samfunnet kan finansiere i framtida.

Pensjonsforliket mellom Ap, Høyre, KrF, Sp og Venstre, som ble inngått i Stortinget våren 2005, skal gjennomføres som forutsatt og vedtatt.

Lovverket må legge til rette for tjenestepensjonsordninger med lavest mulig administrasjons-omkostninger. Regjeringen vil legge til rette for ikke kommersielle tjenestepensjonsordninger, med best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter.

Kapittel 10: Barn, utdanning og forskning
Menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på barn, utdanning, forskning, noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Både for å gjøre samfunnet rikere, men også for å gjøre menneskenes liv bedre.

Regjeringen har som en av sine viktigste prioriteringer å satse på utdanning og kunnskap. Det er gjennom å sikre alles tilgjengelighet til utdanning og kunnskap at vi som nasjon og enkeltmennesker skaper våre muligheter.

Forholdene i hjem og nærmiljø er viktige for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. Gjennom sosial læring, utdanning og medvirkning skal barn lære å få ansvar, vise omsorg, utvikle kritisk sans og selvtillit.
Barn og familie
Regjeringen vil legge stor vekt på å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn, og på å styrke Norge som kunnskapsnasjon. Regjeringen vil at barnehager blir sett som en frivillig del av utdanningsløpet. Regjeringen vil sikre og styrke barns rettigheter, og vil aktivt følge opp anbefalingene fra FNs ekspertkomite for barn som etterser at FNs barnekonvensjon følges opp. Regjeringen skal legge til rette for at barn og unge i økende grad blir hørt i saker som angår dem.

Regjeringen vil arbeide for at barn med psykisk syke og rusmisbrukende foreldre får oppfølging og hjelp. Funksjonshemmedes barn skal sikres like rettigheter som funksjonsfriske. Regjeringen vil satse spesielt på å gi barn som utsettes for fysisk og psykisk vold hjelp og støtte.

Barnehager og kontantstøtte
Regjeringens mål er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud for barn, og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse.

Gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi alle barn like muligheter. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene til barn med minoritetsspråklige foreldre, og kan bidra til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer.

Regjeringen vil:
sikre full barnehagedekning
innføre maksimalpris på 2250 kroner per måned fra 1.januar 2006. Maksimalpris på 1750 kroner (2005-kroner) innføres når full barnehagedekning er nådd senest ved utgangen av 2007.
innføre en lovfestet rett til plass i barnehage når full barnehagedekning er nådd.
sikre tilstrekkelig og forutsigbar finansieringen av barnehager slik at utbyggere vet hva de har å holde seg til. Inntil full dekning er nådd skal det fortsatt være øremerkede statstilskudd. Staten skal fullfinansiere lavere maksimalpris og utbygging av nye barnehageplasser.
ha en tiltaksplan for å øke antall førskolelærere i barnehagene. Opprettholde krav om pedagogisk kompetanse blant ledelse og ansatte i barnehagene.
sørge for at barn som har særlig behov for barnehageplass får det.
opprettholde areal- og bemanningsnormer
arbeide for likeverdige lønns- og arbeidsforhold for ansatte i private og kommunale barnehager.
når full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst 2008, skal kontantstøtten legges om. Ut perioden vil vi beholde en begrenset kontantstøtteordning for ett- og toåringer.

Fødselspermisjon
Gode permisjonsordninger er viktig for å sikre god kontakt mellom barn og foreldre i
barnets første leveår. Av hensyn til fars kontakt med barnet bør en utvidelse av permisjonen forbeholdes far. Dette vil også gjøre unge kvinners og menns tilknytning til arbeidslivet mer lik.
Vi vil utvide pappakvoten fra 5 til 10 uker. Det skal gjøres ved å forlenge foreldrepermisjonstida med 5 uker.

Regjeringen vil:
utvide foreldrepermisjonen med 5 uker, hvor alle de nye ukene forbeholdes far.
gi far rett til å opptjene selvstendige permisjonsrettigheter. Hver av foreldrene skal gis fødselspenger på basis av egen opptjening.

Barnevern
Alle barn skal sikres gode oppvekstvilkår. Foreldre må få støtte til å bli gode omsorgspersoner. Vi vil styrke det forebyggende barnevernet gjennom godt samarbeid med skole, barnehage og nærmiljø. Ingen barn skal være ofre for omsorgssvikt, vold eller mobbing uten at noen griper raskt inn. Regjeringen skal styrke og videreutvikle barnevernet slik at barn får tilpasset hjelp når de trenger det. Kommunal og statlig barnevernsmyndighet må ha et tett samarbeid både i forebyggende arbeid og i hjelpetiltakene.

Det må satses ytterligere på styrking av kompetansen i barnevernet, og sikre et mangfold at tiltak, som kan imøtekomme den enkelte familie og det enkelte barns behov for hjelp.
Samarbeidet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien må utvikles slik at barn og unge får riktig tilbud til rett tid.

Det er et stort ansvar det offentlige tar når de overtar omsorgsansvaret for barn. Barn og ungdom som barnevernet har ansvar for må sikres like gode oppvekstmuligheter som andre barn. Overgangen til voksentilværelsen må gjøres trygg gjennom et godt fungerende ettervern.

Barnevernet må i større grad gå i dialog med barn og unge. Barn skal høres i barnevernsaker i tråd med det de har krav på etter FNs barnekonvensjon.

Regjeringen vil:
ta initiativ til forsøk og utviklingsarbeid for å få til tettere samarbeid og samordnede tiltak mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien.
foreta en gjennomgang av lovverket når det gjelder hjelpetiltak for barn for å sikre at tilbudet som gis til barn og unge blir optimalt.
styrke kompetansen i barnevernet.
at barnevernet må utvikle større grad av åpenhet i sitt samarbeid med andre, for eksempel skolen.

Kvalitet og mangfold i fellesskolen
En god skole er avgjørende for en god oppvekst og for et solidarisk, demokratisk og produktivt samfunn. Regjeringen vil arbeide for en mangfoldig fellesskole. Hvert menneske er unikt og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle ferdigheter og ulike utgangspunkt. Vi vil bidra til en enda bedre skole og fagopplæring, hvor alle barn og unge lykkes. De fremste kjennetegnene skal være kunnskap og ferdigheter, arbeidsglede og mestring, selvstendighet og fellesskap.

13-årig grunnopplæring
Regjeringen ser grunnskole og videregående opplæring som en helhetlig grunnopplæring som skal sikre alle barn og unge de beste muligheter for veien videre i yrke og utdanning. Alle skal ha rett til å gjennomføre en 13-årig grunnopplæring som gir dem en bred basiskompetanse, slik at de er godt rustet til å videre studier eller arbeid. Fullført videregående opplæring skal gjøre at elevene oppnår generell studiekompetanse, uavhengig av studieprogram.

Skolens rolle som verktøy for sosial utjamning må styrkes. Derfor vil vi arbeide for at alle elever skal gis leksehjelp.

Det er viktig for elevene å gå på skole i sitt nærmiljø sammen med elever med ulik sosial bakgrunn. Vi vil gjennomgå lovverk og støtteordninger knyttet til private skoler. Regjeringen vil motarbeide kommersialisering av undervisningssektoren.

Regjeringen vil prioritere økt lærertetthet. Vi vil sørge for at elevene på barnetrinnet får flere timer og mer undervisning. Økt timetall skal gi rom for styrking av norsk, matematikk og engelsk, leksehjelp og fysisk aktivitet hver dag. Skolene skal få økt handlingsrom gjennom mer ressurser til å følge opp målene i læreplanene og intensjonene til å følge opp målene om kvalitet, tilrettelegging og variasjon i opplæringen. Måling av elevenes ferdigheter må følges opp med individuelt tilpassede tiltak. Foresatte skal holdes løpende orientert om elevenes faglige og sosiale utvikling gjennom foreldresamtalene.

Læreren er den viktigste forutsetningen for en solid og meningsfull opplæring. Læreren og instruktøren kan bety den store forskjellen for mange elever og lærlinger. Skolelederen er garantisten for gode læresteder. Regjeringen vil stille store krav til lærere og skoleledere som ansvarlige for elevenes læring, men vil samtidig sørge for at forholdene legges bedre til rette. Regjeringen vil styrke innsatsen innen etterutdanning av lærere. Økt lærertetthet skal gi rom for bedre oppfølging av den enkelte elev, og ingen kontaktlærer skal ha ansvar for mer enn 15 elever.

Regjeringen vil sikre et nytt løft for fagopplæringen. Landet trenger faglært arbeidskraft innenfor både privat og offentlig sektor. Kvaliteten på opplæring i skole og bedrift må styrkes. Regjeringen vil ta initiativ til ordninger med arbeidslivets organisasjoner som både stimulerer bedriftene til å rekruttere lærlinger og som sikrer lærlingenes rettigheter og forutsigbarhet.

Det er behov for å styrke realfagsundervisningen og rekrutteringen til realfagene ytterligere gjennom hele utdanningsløpet, men særlig i den videregående skolen. Vi vil øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene.

Kvalitetsvurdering
Regjeringen ønsker å videreutvikle og forbedre det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering slik at det blir et mer presist verktøy for skolen, elevene og de foresatte. Skal opplæringen tilpasses den enkelte elev, er det nødvendig at både elev, lærer og foresatte har nødvendig kunnskap om elevens utfordringer.

Regjeringen vil gjennomgå dagens system for elevvurdering, herunder eksamen og prøveformer. Vi vil videreføre eksamen og karakterer i ungdomsskolen og i den videregående skolen, men i tråd med utviklingen av nye undervisningsformer vil det også være nødvendig å vurdere nye evalueringsformer. Vi vil derfor forbedre og videreutvikle evalueringsformer i grunnskolen, slik at elevene får gode, relevante og individuelt tilpassede tilbakemeldinger.

Dagens system for nasjonal kvalitetsvurdering vil bli foreslått endret i dialog med skoleeiere, lærerne og organisasjonene, etter en omfattende evaluering. Regjeringen vil forbedre de nasjonale prøvene, men begrense omfang og kostnader. Målsettingen er å sikre en mer presis tilbakemelding til skolen, foreldrene og elevene, for å teste om grunnleggende ferdigheter er i samsvar med kravene i læreplanen. Det vil etter all sannsynlighet ikke avholdes nasjonale prøver fra nå til høsten 2006. Prøveresultatene er offentlige, men det skal ikke legges til rette for rangering av skoler.

Dagens lesetester for 2. klasse videreføres og suppleres med en tilsvarende test for tallforståelse.

Administratör [email protected]