Kunnskapsløftet
Regjeringen vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet. Læreplanene vil bli gjennomgått og videreutviklet. Det skal satses på høy kvalitet gjennom hele opplæringen, økt tilrettelegging til hver elev, læreplaner med tydelige læringsmål, større metodefrihet i undervisningen og satsing på etterutdanning for lærere, skoleledere og instruktører
Regjeringen vil prioritere å ruste opp ungdomstrinnet. Større økonomisk handlingsrom i skolen er en forutsetning for å kunne realisere et reelt kunnskapsløft. Innføring av programfag på ungdomstrinnet skal bedre overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Målet er større variasjon i læringsformer og læringsarenaer, mer praktisk læring og større valgfrihet i nært samspill mellom skolen og samfunnet rundt.
For å sikre at flere fullfører utdanningen med godt resultat, må skolene systematisk følge opp elevenes læring, iverksette kvalitetsforbedringer samt styrke dialogen mellom grunnskole og videregående opplæring, og med arbeidslivet. Det skal tilrettelegges for mer praktiske og virkelighetsnære opplæringsformer i grunnskolen.

Regjeringen vil understreke skoleeiernes ansvar for stimulerende og inkluderende læringsmiljøer som bidrar til at elvene ikke avbryter opplæringen. Regjeringen vil ta initiativ til en særlig oppfølging av dette området.

Regjeringen ønsker å gi elevene en bredere basiskompetanse og stille tydeligere krav til grunnleggende ferdigheter, i tråd med innstilling S.nr 268 (2003-2004) Den skal bl. a bestå av:

1. Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse.
2. Ferdigheter i engelsk.
3. Digital kompetanse.
4. Læringsstrategier og motivasjon.
5. Sosial kompetanse.

Regjeringen vil styrke satsingen på IKT og læremidler for øvrig i skolen. Skolene må få nok IKT-utstyr, og lærernes kompetanse må heves.

God språklæring er en nøkkel for minoritetsbarn til å lykkes i utdanning og arbeidsliv. Forskning viser at kunnskaper om og på morsmålet er viktig for å kunne lære seg andre språk. Samtidig er det behov for større kunnskap om innholdet, kvaliteten og omfanget av morsmålsopplæringen og Regjeringen vil sammenfatte allerede eksisterende forskning, og iverksette ny forskning om morsmålsopplæringen slik at en kan få større innsikt i denne språkopplæringens effekt og betydning. I en globalisert verden er tospråklighet en ressurs.

Regjeringen vil:
at tilpasset lese- og skriveopplæring skal starte i første klasse.
styrke opplæringen med flere undervisningstimer i grunnskolen. Lengden på skoledagen skal trappes opp til 28 undervisningstimer i uka på barnetrinnet.
innføre en ordning med frukt og grønt i skolen og legge til rette for forsøksordninger med skolemat.
at elevene skal få delta i elevbedrifter, oppsøke læringsarenaer utenfor skoleporten og ha entreprenørskap inn som en del av grunnopplæringen i skolen.
styrke samarbeidet mellom ungdomsskolen og den videregående skole, blant annet for å forebygge at elever dropper ut av videregående skole.
at det skal ansettes flere lærere i skolen for å gi elevene bedre oppfølging. Kontaktlærere skal ikke ha ansvar for mer enn 15 elever i grunnskolen.
videreføre og forsterke utlånsordningen for oppussing av skolebygg.
at alle lærere og elever skal ha tilgang til PC og Internett.
gjennomgå regelverk og støtteordninger for private skoler for å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen
gjennomgå den kristne formålsparagrafen i opplæringsloven.
ikke innføre obligatorisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen.
opprettholde en desentralisert skolestruktur.
at leirskoler skal være gratis. Tilskudd til vertskommuner for leirskoler skal opprettholdes.
iverksette tiltak for å styrke kvaliteten og redusere prisen på skolefritidsordningen.
særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene.
at alle elever som har gjennomført 13 års skolegang skal oppnå generell studiekompetanse
innføre gratis læremidler for elever i videregående opplæring.
arbeide for flere lærlingplasser i offentlig og privat sektor og øke lærlingtilskuddet
øke andelen som fullfører videregående opplæring, blant annet ved å gi flere tilbud om lærekontrakter der hele opplæringen foregår i virksomheten.
videreutvikle lærekandidatordningen.
gjennomgå regelverk og rutiner med sikte på å styrke elevmedvirkningen i opplæring og skoledrift.
styrke rådgivningstjenesten.
prøve ut nye evaluerings- og eksamensformer.
sikre landslinjene stabil og langsiktig statlig finansiering.
gi elevene tilgang på lærebøker på begge målføre, til samme tid og pris.
øke borteboerstipendet.

Etter- og videreutdanning
I en tid preget av rask teknologisk utvikling og omfattende globalisering vil kunnskap og kompetanse spille en stadig viktigere rolle. Stabil tilgang på kompetent arbeidskraft vil være avgjørende både for den enkeltes og for virksomheters evne til å overleve og videreutvikles.

Etter- og videreutdanning er et av de viktigste verktøyene vi har for å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres, både i struktur og arbeidsmåter. Regjeringen vil øke satsingen på kompetanseutviklende tiltak.

Regjeringen vil arbeide sammen med partene i arbeidslivet for å legge det økonomiske grunnlaget for at ansatte kan ta utdanning. Det er behov for et system for tilstrekkelig finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon, slik at retten til etter- og videreutdanning blir reell.

Regjeringen vil:
utvikle permisjonsordninger og bidra til bedre mulighet til opplæring på arbeidsplassen.
arbeide for finansieringsordning for etter- og videreutdanning, med finansiering både fra arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter.
vurdere å fjerne aldersgrensen for rett til videregående opplæring.
arbeide for at voksne med rett til fornyet grunnskoleopplæring får denne retten oppfylt.
styrke informasjonsarbeidet, slik at flere blir kjent med sine muligheter for etter- og videreutdanning.
styrke retten til å få prøvet egen realkompetanse.
øke den offentlige støtten til voksenopplæring.

Høyere utdanning
Universiteter og høyskoler er viktige i utviklingen av kunnskapssamfunnet, og må være langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. Regjeringen vil sikre frie og uavhengige universiteter og høyskoler som kan gi studentene en forskningsbasert undervisning, tilpasset et moderne kunnskapssamfunn Universitetene og høyskolene skal fremdeles være forvaltningsorgan og eies av det offentlige, med private institusjoner som et supplement. Et godt utbygd regionalt universitets- og høyskolesystem og internasjonale samarbeidsordninger skal gi norske studenter det beste utdanningstilbudet, både innenfor og utenfor landets grenser.

Regjeringen vil foreta en grundig og omfattende evaluering av kvalitetsreformen, og følge opp målene med tettere oppfølging og evaluering av studentene underveis gjennom hele studieløpet.

Alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon. Hver enkelt student må gis mulighet til å studere på heltid. Dette forutsetter at studiefinansieringen er god og at det finnes tilstrekklig tilgjengelige studentboliger.

Regjeringen vil styrke bevilgningene til universiteter og høgskoler.

Regjeringen vil:
at universitetene og høgskolene har en styringsstruktur og finansiering som legger tilrette for uavhengig og god undervisning og forskning.
styrke det regionale universitets- og høyskolesystemet og internasjonale samarbeidsordninger.
vurdere nivået på bevilgningene til de regionale forskningsinstituttene.
utvikle bedre finansieringssystem for å fremme desentralisert høyere utdanning.
realisere kvalitetsreformens mål. Studentene skal støttes sterkere gjennom studiene, både faglig og finansielt. Kvalitetsreformen skal evalueres.
at alle studenter som tar høyere eller lavere grad i Norge, får tilbud om å ta deler av undervisningen i utlandet.
sikre en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid. Vi vil gjennomgå erfaringene med konverteringsordningen. Studielån og stipend må reguleres i takt med prisstigningen.
øke tilgangen til studentboliger.

Forskning
Forskningspolitikken speiler samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen og forskningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Så vel næringsliv som offentlig sektor har behov for økt kunnskap. Derfor må vi ha ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats i årene som kommer. Internasjonalt forskningssamarbeid har alltid vært en forutsetning for utvikling av nasjonal kunnskap og teknologi. Norske forskere må delta i internasjonale samarbeidsprosjekter og forskningsprosjekter som går på tvers av landegrenser.

Økt forskningsinnsats krever flere forskere. For å sikre rekruttering må antallet nye stipendiatstillinger økes i forhold til dagens nivå. I tillegg må det opprettes flere forskerstillinger for dem som er ferdige med sin doktorgrad.

Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010. Den offentlige finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Et vesentlig virkemiddel vil være å øke overføringene til forskningsfondet.

For å sikre fremtidig verdiskaping, må særlig næringslivet satse mer på forskning. Kontakten mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner må styrkes. Regjeringen vil videreføre SkatteFUNN-ordningen og evaluere den.

Regjeringen vil:
øke bevilgningene til grunnforskning.
heve forskningsinnsatsen slik at Norge ligger på 3 prosent av BNP.
styrke forskerrekrutteringen og legge til rette for økt forskerutveksling med andre land
satse bevisst på forskning innen næringer der Norge har fortrinn og stort verdiskapingspotensiale.
satse på bedriftsrettet forskning og sikre god formidling og nyttiggjøring av forskningsresultater.

Kapittel 11: Fornyelse og utvikling av offentlig sektor
Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet. Innbyggerne har krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Fornyelse og utvikling av offentlig sektor berører mange politikkområder, og mange enkelttiltak og reformer vil derfor være omtalt i andre deler av dette dokumentet.

Enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i, og organiseringen av, velferdstilbudene. Tjenestene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes behov. Gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte skal offentlige myndigheter forsikre seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har.

Valgfrihet for den enkelte skal ikke gå på bekostning av andre. Alle former for valgfrihet forutsetter tilstrekkelig ressurser og et bedre tilbud. Der det ikke finnes et tilbud, eller der tilbudet er dårlig, vil valgfriheten uansett være fraværende eller sterkt svekket.

Våre mål i fornyelsen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Det må arbeides med kvalitetsmål som både tar hensyn til faglig kvalitet, folks tilfredshet, helsefremmende arbeidsmiljø, kostnadskontroll og kontinuerlig kompetanseoppbygging. Det må utvikles gode systemer for tilbakemelding og endring på regler og rutiner som ikke fungerer hensiktsmessig.

Fornyelse og utvikling er nødvendig for å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene. Økt lokal frihet betyr at kommunene selv i enda større grad kan tilpasse velferdstjenestene til lokale forhold, behov og ønsker. Kommersialisering av velferdstjenestene vil føre til svekket valgfrihet. Vi vil motarbeide et system hvor det er den enkeltes økonomiske situasjon som avgjør kvaliteten på, og innholdet i, velferdstjenestene. Alle skal gjennom det offentlige ha tilgang til tilpassede velferdstjenester av god kvalitet.

Frivillige organisasjoner, stiftelser, samvirkeorganisasjoner og andre deltar på mange områder som viktige bidragsytere og supplement til offentlige tjenester. Vi vil legge til rette for at frivillig sektor fortsatt skal ha gode vilkår for å yte ikke-kommersielle tjenester.

Ny teknologi og internett legger et godt grunnlag for bedre service, nye tjenester og mindre skjemavelde. I tillegg skal det legges til rette for utvidete åpningstider ved offentlige kontorer.

De ansatte er vår viktigste ressurs for å gjøre offentlig sektor enda bedre. Derfor vil vi gjøre disse til medspillere i utviklings- og fornyelsesarbeid. Gjennom skolering, tillit og inkluderende rammebetingelser vil vi invitere alle offentlig ansatte med i dette arbeidet. Endringer skal skje i kontakt og samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Trygghet for arbeid og rett til opplæring/videreutdanning er en nødvendig forutsetning for en vellykket videreutvikling av tjenestetilbudet og fornyelse av offentlig sektor. Omstillingsprosesser i offentlig sektor skal ikke bidra til økt sykefravær og økt utstøting av arbeidslivet.

Regjeringen vil:
fornye og utvikle offentlig sektor ved økt brukermedvirkning, bedre samordning serviceerklæringer, utvidete åpningstider og bedre tjenester på internett.
videreføre arbeidet for døgnåpen forvaltning med tilgang til elektronisk informasjon og tjenester fra det offentlige basert på brukernes premisser.
øke satsingen på ny universell utformet teknologi og gjennomføre en offensiv IKT-politikk i offentlig sektor.
stimulere til arbeidsformidling og aktiv omskolering for eventuelt overtalligefortsette arbeidet med å redusere antall skjemaer, korte ned behandlingstid og forenkle saksbehandlingsrutiner for å sikre et enklere Norge.
stimulere til endrings- og utviklingsarbeid i kommunal sektor i samarbeid med de ansatte.
legge til rette for at frivillig sektor kan videreutvikle sin funksjon i å løse samfunnsoppgaver
gå imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som utdanning, helse og omsorg.
arbeide for at arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår ikke svekkes som følge av konkurranseutsetting av offentlige tjenester.
øke terskelverdien for anbudskonkurranser ved offentlige innkjøp opp mot EU-nivå.

Kapittel 12: Norge som miljønasjon
Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken. For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur, må hensynet til miljø være gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal bygge sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling, som rommer et krav om solidaritet med kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser, og en forsvarlig forvaltning av naturressursene.

Norge skal være en pådriver i det internasjonale miljøarbeidet. Vi vil utvikle FNs miljøprogram til en Verdens Miljøorganisasjon med sanksjonsmuligheter. Vi vil øke Norges innsats for tilgang på rent vann og ren energi.

Miljøvern handler om å forstå at ressursene på jorda er begrenset. Hovedutfordringen er at de rikeste av jordas befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke får rom til velstandsvekst, uten at jordas tålegrenser sprenges. På flere områder er disse grensene allerede overskredet. I tillegg rammer miljøødeleggelser dem som har minst mulighet til å tilpasse seg store endringer.

Miljøpolitikken i Norge skal bygge på føre-var-prinsippet som sier at tvilen skal komme naturen til gode, på prinsippene om at forurenser skal betale og om bruk av best tilgjengelig teknologi.

Skal vi løse miljøutfordringene, må vi:
Opprettholde naturmangfold og kulturlandskap.
Begrense utslipp av ikke-nedbrytbare miljøgifter og klimagasser, og begrense luftforurensingen i særlig utsatte områder.
Begrense bruk av ikke-fornybare ressurser og unngå overforbruk av fornybare ressurser.

Disse miljøutfordringene krever endringer både i produksjons- og forbruksmønstre.

Naturen skal tas vare på for framtida fordi vi som mennesker er avhengig av den, men også fordi den har verdi i seg selv. Allmennhetens tilgang til naturopplevelser i Norge er utgangspunktet for manges naturglede og miljøengasjement, og skal sikres.

Et sunt miljø er en forutsetning for god helse. Luftforurensningen i de store byene må reduseres gjennom en kraftig satsing på kollektivtransport, sykkel og gange. Hensynet til natur og miljøvern skal gjennomsyre planlegging i alle sektorer.

Norge skal gjenreises som foregangsland i miljøpolitikken gjennom en langt mer aktiv miljøpolitikk, både nasjonalt og internasjonalt. Miljøutfordringen krever internasjonalt samarbeid, men også at vi er i stand til å tenke globalt og handle lokalt.
Klima
Farlige klimaendringer er en av de største miljøutfordringene menneskeheten står overfor. Hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres, skaper vi uopprettelige miljøproblemer.

Skal vi løse klimautfordringen krever det internasjonalt samarbeid. Kyoto-avtalen er et første skritt på veien mot å redusere de totale klimagassutslippene ytterligere. Norge skal derfor arbeide for en mer omfattende og ambisiøs internasjonal klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-avtalen.

Norges forpliktelser om reduksjon i utslipp av klimagasser skal oppfylles og vi vil legge frem forslag om hvordan Norge skal oppfylle sine forpliktelser om å redusere utslippene av klimagasser med 1 prosent over 1990-nivå innen Kyoto-periodens utløp i 2012. Dette må skje gjennom et bredt sett av virkemidler.

Regjeringen vil:
arbeide for en mer omfattende og ambisiøs klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-avtalen. Internasjonal skips- og luftfart må omfattes av avtalen og den må få et eget tillegg om klimautfordringene i Arktis.
vedta en generasjonsmålsetning for reduksjon av norske klimautslipp i forbindelse med behandlingen av Lavutslippsutvalgets innstilling.
sikre at betydelige deler av Norges klimaforpliktelser fra Kyoto-avtalen skjer nasjonalt.
at ved en eventuell utvidelse av kvotesystemet skal sektorer som i dag er pålagt CO2 avgift, fortsatt kunne ha denne avgiften isteden for kvoter.
øke klimaforskningen, spesielt forskningen på regionale effekter av klimaendringene i Arktis, og etablere en nasjonal handlingsplan for klimaforskning.
gjennomføre sektorvise klimahandlingsplaner, hvor det skal settes konkrete mål for hvor mye hver sektor skal bidra til at Norge når klimaforpliktelsene fra Kyoto.
at hele det norske samfunnet i større grad må forberedes på å leve med klimaendringer. Økt rasfare som følge av økt nedbør og klimaendringer må kartlegges, og hensynet til å redusere konsekvensene av klimaendringer må ligge til grunn i statlig og kommunal planlegging.

Vassdrag
Vassdragsnaturen er unik. Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørte. Eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre, og bruken av små-, mini- og mikrokraftverk må økes, uten å komme i konflikt med naturverninteresser. Slike kraftverk i verna vassdrag skal i hovedsak konsesjonsbehandles.

Norsk vannforvaltning skal bli mer helhetlig og økosystembasert. Det er betydelige problemer med spredning av fremmede arter i ferskvann. Arbeidet med å bedre vannkvaliteten og bekjempe biologisk forurensing i ferskvann skal styrkes.

Regjeringen vil:
verne Vefsnavassdraget fra kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplanen for vassdrag. Det opprettes næringsfond i den berørte regionen.
gå gjennom vassdragene i Samla plan for å fastslå hvilke som skal inn verneplanen i forbindelse med gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann i 2006.
innføre strengere regler for bygging i 100-meterssonen fra innsjøer og vassdrag.
at fylkeskommunene, i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt.
at arbeidet mot forsuring av vassdrag ved hjelp av kalking skal være på et høyt nivå, slik at alle vassdrag i faresonen blir kalket og slik at frivillig innsats i form av midler og arbeids- og dugnadsinnsats blir fulgt opp fra statens side.
arbeide for å nå det nasjonale målet for reduserte nitrogenutslipp til vann, og sørge for interkommunale prosjekter for å forbedre vannkvaliteten i forurensa vassdrag i Norge, blant annet for opprensking av overgjødsla vassdrag som Vansjø-Hobølvassdraget, Mjøsvassdraget og Jærvassdraget.
ferdigstille opprettelsen av nasjonale laksefjorder og –vassdrag.
styrke tiltakene for å beskytte villaksen og bekjempe biologisk forurensing.
lage en handlingsplan for å sikre elver og grøntarealer i byområdene våre, ved blant annet i samarbeid med de aktuelle kommunene åpne opp og restaurere vassdrag.

Friluftsliv og naturmangfold
Det må være et grunnleggende prinsipp at vår egen generasjon har et ansvar for å gi kommende generasjoner like god tilgang til naturopplevelser som vi selv har. Stadig færre områder i Norge er uberørt av tekniske inngrep, og vi må gi sterkere beskyttelse av områder og naturkvaliteter som også våre etterkommere har rett til å oppleve.
Friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.
Allemannsretten er den viktigste bærebjelken for at alle skal utøve et aktivt friluftsliv. Det er derfor viktig at denne ikke svekkes, og at det kontinuerlig gjøres et arbeid for å sikre at allemannsretten fortsatt står sterkt både i den juridiske og i den allmenne rettsoppfatning.
Vårt mål er at utryddelsen av arter må stanses i Norge og i resten av verden. Hvert år ødelegges regnskog som tilsvarer halvparten av Norges areal.
Regjeringen vil:
at det skal bevilges mer penger til å kjøpe attraktive friarealer og strandområder til allmennhetens bruk.
sikre at hensynet til allmenn bruksrett, friluftsliv og kulturminner blir ivaretatt når Forsvaret og Kystverket skal avhende eiendommer med attraktive strandområder, og at de viktigste forblir i offentlig eie.
stanse nedbyggingen av strandsonen. Det skal legges opp til en sterkere geografisk differensiering i retningslinjene, der vernet gjøres strengere i områder med sterk konkurranse om strandsonen.
ordningen med juridisk bistand til kommuner som har behov for det i arbeidet med beskyttelse av strandsonen, skal gjeninnføres.
stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2010 og legge fram et forslag til ny Naturmangfoldlov.
innføre en naturindeks for Norge, for å danne et bilde av utviklingstrender i naturen inkludert kulturlandskapet.
øke den marine forskningen.
innføre regler for håndtering av ballastvann.
gjøre Senter for genøkologi (GenØk) til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi (biosikkerhet).
utrede et forbud mot import av tropisk tømmer og trevirke, inntil et troverdig sertifiseringssystem for tømmer kan garantere for at trevirket stammer fra økologisk og sosialt forsvarlig uttak.
øke barskogvernet slik at det biologiske mangfoldet ivaretas. Vern skal så langt som mulig baseres på ordningen med frivillig vern. Ved myndighetsbestemt vern skal makebytte mellom privat skog og statsgrunn brukes aktivt.
legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Det påbegynte arbeidet med å utvikle nasjonalparkene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping skal fortsette.
gjenreise fagkompetansen i kommunene innen natur- og miljøvern.
føre en restriktiv politikk i forhold til motorisert ferdsel i utmark, med tiltak for å redusere omfanget av barmarkskjøring. Prøveordningen med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark evalueres før en gjør endringer i lovverket.
sørge for at kulturlandskap ikke gror igjen og forfaller. Satsing på bærekraftig bruk er viktig for landskapsvern og biologisk mangfold.
at lokale og regionale folkevalgte organer skal gis økt myndighet i naturforvaltningen. Forvaltningsplaner skal være ferdig utarbeidet så raskt som mulig etter at vernevedtak er fattet, for å klargjøre hensikten med vernet og hvilke vilkår som skal gjelde. Dette gjelder særlig for nasjonalparker.
at gjennomførte vern skal evalueres i forhold til målsettingene for vernet og for å vurdere effektene på bosetting og næringsutvikling
at prøveordningene med lokal og regional forvaltning av verneområder videreutvikles.
at det settes fortgang i arbeidet med å forbedre erstatningsordningene.
at det kan etableres næringsfond i kommuner som omfattes av vernevedtak.
at forliket i Stortinget om rovviltpolitikken i 2004 legges til grunn, og følges opp på alle nivå. Norge skal ha levedyktige bestander av ulv, bjørn, gaupe, jerv og kongeørn, og det skal jobbes aktivt med konfliktdempende tiltak. Bestandstall skal kunne vurderes utifra effekten på beiting, beitedyr og på livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder.
at innsatsen for forebyggende tiltak mot rovviltskade økes betydelig, også økonomisk. Dette er viktig for å opprettholde miljøvennlig utmarksbeiting over hele landet.
opprette en støtteordning til konfliktforebyggende tiltak i rovdyrkommuner, der kommunene selv skal stå fritt til å velge hvilke rovviltrelaterte tiltak de vil bruke penger på.
styrke samarbeidet på tvers av landegrensene, slik at forvaltningen skjer i større forståelse, først og fremst med våre nordiske naboland.
legge vekt på å framskaffe mer pålitelig informasjon om størrelsen på rovdyrbestandene til enhver tid. Her bør det i større grad brukes lokal kunnskap.
at Nødvergeparagrafen i viltloven skal presiseres for å klargjøre dyreeierens rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep.
at det skal sikres effektivt uttak av skadedyr og iverksette felling når rovdyr utvikler truende adferd ved gjentatt oppsøking av husstander.
dagens erstatningsordning for tap av husdyr på beite som skyldes fredet rovvilt beholdes. Det må utvikles insentiv til forebyggende tiltak.

Miljøvern i hverdagen
Regjeringen vil legge til rette for en tettere sammenheng mellom forbruker- og miljøspørsmål, og gjøre det enklere for folk å være miljøvennlig i hverdagen.

Det er et offentlig ansvar å påse at maten vi kjøper er trygg, og at alle forhåndsregler tas når det gjelder å forhindre skadelige tilsetningsstoffer og kjemikalier i produkter vi omgir oss med. Regjeringen vil føre en aktiv politikk overfor EU for å sikre at direktiver som angår helse og miljø skal følge de høyeste standardene og at føre-var-prinsippet skal legge til grunn ved usikkerhet og risiko.

Norge henger etter andre land når det gjelder tilgjengelighet til økologiske varer overfor forbrukerne. Regjeringen vil styrke dette området.

Det offentlige må gå foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder.

Avfall utgjør et miljøproblem knyttet til forsøpling, farlig avfall, utslipp fra deponier og ufullstendig forbrenning. Samtidig er stadig økende avfallsmengder en indikator på et økende forbruk og en ressursløsing som belaster miljøet.

Regjeringen vil:
opprette et eget statsforetak for avfallsforebygging og gjenvinning under Miljøverndepartementet.
styrke miljøinformasjonsarbeidet, det gjelder også arbeidet med å gjøre miljømerker bedre kjent i offentligheten.
styrke det frivillige miljøvernarbeidet.
arbeide for høye standarder knyttet til helse, miljø og sikkerhet innen EØS-området.

Miljøgifter og atomavfall
Miljøgifter brukes fremdeles i mange produkter. Samtidig er vi langt unna å ha ryddet opp etter tidligere tiders forurensninger. Regjeringen skal arbeide for at folk skal oppleve en giftfri hverdag, og sikre at barn ikke utsettes for miljøgifter i sitt oppvekstmiljø. Fjordene våre skal være matfat og friluftsområder, og ikke avfallsplasser for farlige miljøgifter. Derfor vil vi gjennomføre en storstilt opprydding etter gammel industriforurensning i fjordene våre og i forurenset grunn.

Atomavfall fra Nordvest-Russland og atomkraftverket på Kola-halvøya er en miljøtrussel mot folk og natur i Russland og Norge. Norge må derfor øke sin innsats overfor Russland for å få stanset atomkraftverket på Kola og engasjere seg kraftig i oppryddingen etter radioaktivt avfall. Satsing på alternative energikilder til atomkraft og miljøgiftopprydding må være en prioritert oppgave i samarbeidet med Russland.

Regjeringen vil:
opprette en kjemikaliedatabase der forbrukere kan sjekke innholdsstoffene f.eks. i kosmetikk og pleieprodukter.
styrke informasjonen om og merkingen av produkter som inneholder farlige kjemikalier.
gjennomføre en handlingsplan for å gi barn et giftfritt miljø, gjennom opprydding i barnehager, lekeplasser og skoler.
arbeide for en rask og effektiv innsamling av miljøgiften PCB som er i bruk. Utløse ENØK-potensialet ved utskifting av lysrørarmaturer med PCB-kondensatorer, samt styrke innsamlingsordningen av isolerglass med PCB.
utrede forbud mot bruk av kobber til impregnering av trevirke, og arbeide aktivt for å gjøre miljøvennlige alternativer lønnsomme.
lage en handlingsplan for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensede sedimenter i fjorder og havner, som finansieres i et spleiselag av forurenser og staten.
arbeide for at flere typer miljøgifter som bromerte flammehemmere, PFOS og PFAS utfases, samt arbeide for å opprette et internasjonalt juridisk rammeverk for styrking av produsentansvaret.
endre kjemikalieregelverket og snu bevisbyrden slik at i stedet for at myndighetene må bevise at et stoff er skadelig, får industrien ansvaret for å bevise at det ikke er det.
kartlegge og sikre deponier av industrielt lavradioaktivt avfall.
øke forskningsinnsatsen på forhold knyttet opp mot det å leve og oppholde seg i nærheten av høyspentlinjer.

Kulturminner
Kulturminner og kulturmiljø er viktige deler av samfunnets kollektive hukommelse, og kulturarven kan bidra med kunnskap, fortellinger og opplevelser som kan ha betydning for tilhørighet, selvforståelse, selvutvikling og trivsel for enkeltmennesker og for grupper.
Et sterkt kulturminnefond og en forutsigbar kulturminnevernpolitikk vil bidra til sikre de kulturhistoriske verdiene og ivareta vårt internasjonale ansvar for å ta vare på de norske verdensarvstedene.

Regjeringen vil:
øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.
sikre et forsvarlig vedlikeholdsnivå for verneverdige kirker.
øke tilskuddsmidlene, slik at staten i større grad dekker utgiftene til utgraving av automatisk fredede kulturminner som blir urimelig tyngende for tiltakshaveren i forbindelse med mindre private tiltak.
øke tilskuddsmidlene til fartøyvern til et stabilt og forutsigbart nivå og utarbeide en nasjonal verneplan for fartøy der det går fram hvordan en kan ta vare på et representativt utvalg fartøy.