Domstolene
Til tross for økt aktivitet er et stort antall saker er til en hver tid ubehandlet i domstolene. Regjeringen vil legge til rette for at saker behandles raskere. Vitner gir bedre og riktigere opplysninger kort tid etter hendelsen. Rask straffereaksjon mot lovbrytere er avgjørende for den alminnelige rettsoppfatning og for å hindre at lovbrytere begår ny kriminalitet. Overfor unge lovbrytere er det særlig viktig med rask, målrettet og effektiv reaksjon.

Regjeringen vil:
ha raskere straffesaksbehandling i domstolene for å få balanse i straffesakskjeden. For å få raskere straffesaksbehandling er bedre organisering mellom aktørene, samt mer aktiv bruk av avskjæringsregler for bevisføring, større grad av skriftlighet og krav til aktørene i straffesaker om oppmøte viktig.
ha økt bruk av konfliktråd for unge lovbrytere.
heve inntektsgrensene for fri rettshjelp. Rettshjelpsordningen skal gjennomgås og forbedres.
i dialog med interesseorganisasjonene utrede en ordning der domstolene fastsetter maksimaltimepris eller stykkprissats i utvalgte sivile saker som barnefordeling og forbrukersaker.
arbeide for å skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretning.

Kriminalomsorg
Styrking av kriminalomsorgen er den største utfordringen i straffesystemet. Mangel på tilstrekkelig varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til innhold i soningen forsterker problemet med gjengangerkriminelle. Soningskøene svekker straffens forbyggende virkning. Når ny kriminalitet begås av straffedømte eller tiltalte som venter på dom og soning, svekkes tilliten til vårt straffesystem og kriminalpolitikk. Vi vil ha en kriminalomsorg som kan ta seg av de til en hver tid straffedømte.

Regjeringen vil:
utarbeide en konkret plan for avvikling av soningskøene, bygge flere fengsler. og utvide soningskapasiteten i flere eksisterende fengsler.
at det skal etableres forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater ved løslatelse for å redusere gjengangerproblemene. Vi vil innføre en tilbakeføringsgaranti for tett oppfølging fra ulike etater ved løslatelse med sterkt fokus på å få folk i jobb eller videre utdanning med strenge krav til rehabilitering og adferdsendring.
utvide bruken av samfunnsstraff særlig for yngre lovbrytere. Vi vil styrke rusbehandlingstilbudet i og utenfor fengslene, styrke ettervernet og gjennomgå situasjonen for nye domfelte under 18 år.
styrke fengselsopplæringen og fengselsbibliotekene.
forske mer på årsaker og sammenhenger i kriminalpolitikken og effekten av tiltak må evalueres.

Vold og overgrep
Ofre for alvorlig kriminalitet, og særlig voldskriminalitet, skal sikres bedre oppfølging enn i dag. Regjeringen vil sørge for en bedre koordinering av hjelpeapparatet slik at mennesker som blir berørt av alvorlig kriminalitet lettere kan få den hjelpen de trenger. Vi vil styrke innsatsen mot familievold og vold mot kvinner og barn. Det er behov for å styrke kunnskapen om vold og overgrep slik at barn kan få hjelp tidligst mulig. Kunnskap om vold og overgrep må bli en del av pensum for relevante yrkesgrupper. Arbeidet med å beskytte barn skal gis høy prioritet, dette gjelder også når barn er vitner til vold og overgrep.

Regjeringen vil:
styrke koordineringen av hjelpeapparatet for ofre for kriminalitet og vil videreutvikle ordningen med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre.
bedre erstatningsordningene for volds- og kriminalitetsofre, deriblant de pårørende. Både juridisk og medisinsk bistand må sikres.
lovfeste krisesentertilbudet, styrke tilbudet til incestofre og intensivere arbeidet mot vold mot kvinner og barn. Det skal etableres et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøverere. Alternativ til vold er sentrale i en slik etablering.
styrke voldtektsofres rettssikkerhet, gi voldtatte kvinner rett til bistandsadvokat uavhengig av om saken anmeldes, sørge for tilgjengelig voldtekts- og voldsmottak over hele landet, samt at legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til å sikre bevis. Vi vil sette ned et bredt sammensatt offentlig utvalg for å utrede stillingen for kvinner som har vært utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold.
intensivere innsatsen mot overgrep mot barn. Vi vil arbeide videre med å forhindre Internettrelaterte overgrep mot barn ved å pålegge nettleverandører filter og vurdere innføring av en ”grooming-paragraf”.
arbeide for å få opp straffenivået for voldtekt, drap, grov vold og sedelighetsforbrytelser
utrede et prøveprosjekt med omvendt voldsalarm, der brudd på besøksforbud medfører tvungen bruk av alarm som varsler fornærmede ved nærvær.
styrke politiets arbeid for å nedkjempe såkalt trafficking, og gjøre det lettere for kvinner og barn som er utsatt for trafficking å få midlertidig opphold i Norge.
sikre et bedre helhetlig og samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep gjennom blant annet å vurdere opprettelse av et ”barnas hus”.

Samfunnssikkerhet
Åpne, moderne, teknologiske og demokratiske samfunn er sårbare. Samfunnet er sårbart blant annet fordi bortfall av noen få samfunnsinstallasjoner kan medføre store og uønskede inngrep i våre daglige liv. Samtidig kan ulike aktører og utfordringer true vår felles sikkerhet.
Samfunnssikkerhet dreier seg om å ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner. Dette inkluderer håndtering og oppfølging av utilsiktede og tilsiktede hendelser mot samfunnsstrukturer og den enkelte borger. Utilsiktede hendelser kan være ras, flom og andre naturkatastrofer, men også større ulykker, branner, eller andre kriser. Tilsiktede hendelser kan være planlagte aksjoner mot norske samfunnsstrukturer eller borgere, eksempelvis terroraksjoner, sabotasje, spionasje, og internasjonal kriminalitet i stort omfang.
Vår viktigste oppgave er å forebygge. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå.
Regjeringen vil:
foreta en gjennomgang av Beredskapsloven for å avklare og kartlegge beredskapsmessige gråsoner.
bedre det sivil-militære samarbeidet når det gjelder samfunnssikkerhet, inkludert beredskap i forhold til natur- og miljøkatastrofer.
økt bruk av øvelser på alle nivå i offentlig forvaltning.
styrke beredskapen mot terror og sabotasjeaksjoner. Justispolitiske og forsvars- og sikkerhetspolitiske ansvarsområder skal avklares. Antiterrorstrategien i fredstid skal bygge på justispolitiske prinsipper og virkemidlene følge av det.
følge opp arbeidet med nytt felles digitalt nødnett for beredskapsetatene.
Tomtefestelov
Dagens lovgivning vedrørende tomtefeste, med tilhørende forskrifter, legges til grunn med følgende endringer:

Regjeringen vil instruere statlig styrte fond og statlige eiendommer til å innrømme innløsningsrett annet hvert år til 30 ganger konsumprisregulert opprinnelig leie. De som ikke ønsker innløsning tilbys videre leie regulert med konsumprisindeks.
Regjeringen vil ta initiativ til å endre tomtefesteloven slik at boligfestere gis innløsningsrett annet hvert år, i motsetning til i dag hvert tiende år
Det gis ikke innløsningsrett for hytter i statsallmenning.
Det gis ikke innløsningsrett for hytter knyttet til landbruk og hvor festeinntektene utgjør mer enn fem prosent av gårdens nettoinntekter.

Kapittel 16: Innvandring og integrering
Regjeringen vil føre en helhetlig innvandrings- og flyktningpolitikk forankret i Norges internasjonale forpliktelser.

Regjeringen vil føre en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Norge har en klar moralsk forpliktelse til å ta sitt ansvar for mennesker som trenger beskyttelse. Regjeringen vil bygge flyktning- og asylpolitikken på internasjonale rettsprinsipper uttrykt gjennom menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen.

Regjeringen vil føre en flyktningpolitikk som i større grad tar hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefalinger.

Regjeringen vil legge fram forslag til ny utlendingslov. Regjeringen mener det er et behov for et bedre lov- og regelverk på utlendingsfeltet, og vil herunder blant annet vurdere regelverket for familiegjenforening og praksisen angående sterke menneskelige hensyn.

Behandlingen av asylsøknader
En rettferdig asylpolitikk forutsetter klare regler og internasjonalt samarbeid. Det er viktig med en effektiv saksbehandling, basert på tilstrekkelige rettsikkerhetsgarantier.

Regjeringen vil opprettholde dagens styringsforhold og organisering på utlendingsfeltet.

En rask retur av utlendinger med avslag på asylsøknad har stor betydning for asylinstituttets legitimitet. Regjeringen vil videreføre ordningen med 48-timers prosedyre for ”antatt grunnløse” asylsøkere.

Regjeringen vil styrke arbeidet med utsendelse av utlendinger med ulovlig opphold og intensivere innsatsen for å få til returavtaler med flere land. Samtidig vil Regjeringen gjennomgå forholdene rundt utlendinger som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold. Det må etableres humane ordninger for de som har fått endelig avslag, men foreløpig ikke har returnert.

Hensynet til mindreårige asylsøkere
Barn som kommer til Norge som asylsøkere, enten alene eller med voksne, er en særlig sårbar gruppe. Regjeringen vil ha et særlig fokus på deres rettigheter og livssituasjon.

Regjeringen vil gå i dialog med kommunene for å sikre at barnefamilier som er innvilget opphold i Norge, raskere får fast bosetting. Mange hundre barn bor i dag altfor lenge under svært vanskelige forhold. Å få botiden for barn i mottakene ned til et minimum, er en prioritert oppgave.

Regjeringen vil:
øke hjelpen til internt fordrevne flyktninger.
øke ressursene og gjennomgå regelverk for å sikre en bedre kontroll med og oppfølging av utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge.
delta i internasjonalt samarbeid når det gjelder felles tiltak knyttet til visum, grensekontroll og asyl og flyktningpolitikk i Europa og gjennomgå norsk praksis når det gjelder behandling av visumsøknader.
gjennomføre en evaluering av ordningen med en utlendingsnemd for å sikre større åpenhet i behandlingen av klagesaker.
sørge for samsvar mellom FNs barnekonvensjon og utlendingforvaltningen.
øke kvoten for overføringsflyktninger fra FN til i første omgang 1500.
senke terskelen for anmodning av omgjøringsbegjæringer slik at det igjen innvilges opphold når det foreligger ”sterke menneskelige hensyn”.
forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet.
gjeninnføre norskundervisning for asylsøkere som venter på å få behandlet sine søknader.
etablere ventemottak med en nøktern ordning som sikrer mat, bosted og tilgang til nødvendig medisinsk hjelp for de som har fått endelig avslag, men foreløpig ikke har returnert.
opprettholde underholdskravet for familiegjenforening, men vil vurdere å nyansere omfang og innhold i plikten bl.a. knyttet til de som er under utdanning og som har opphold på humanitært grunnlag.
forebygge at utenlandske kvinner utsettes for vold i ekteskap med herboende og gi støttetiltak til dem som rammes.

Inkludering og deltakelse
Regjeringen vil arbeide for et tolerant, flerkulturelt samfunn, og mot rasisme. Alle skal ha de samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion seksuell orientering eller funksjonsdyktighet. Mangfold gjør Norge til et rikere samfunn. Likeverd, solidaritet, rettferdighet og en god fordelingspolitikk er grunnverdiene for å skape et slikt samfunn. Et inkluderende samfunn forutsetter likestilling mellom kjønnene.
Regjeringen vil motarbeide diskriminering, fordommer og rasisme for å gi alle det beste grunnlaget for å delta i samfunnet. Samtidig skal vi tydelig formidle at det forutsettes at alle innbyggerne plikter å delta aktivt og å slutte opp om lover og samfunnets demokratiske grunnverdier.
Regjeringen vil føre en aktiv integreringspolitikk overfor alle innvandrere, for å sikre at de raskest mulig kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Regjeringen vil motarbeide et klassedelt samfunn basert på etnisitet og vil føre en aktiv inkluderingspolitikk som sikrer innvandrere og etterkommere av disse like muligheter som andre.
Regjeringen vil:
foreta en bred gjennomgang av språkopplæringen for minoritetsspråklige barn.
gi flere ressurser til grunnskoler og videregående skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever.
forsterke innsatsen mot at barn tas ut av norsk skole uten skolemyndighetenes godkjennelse.
etablere tilbud om gratis kjernetid i barnehagene for alle 4 og 5-åringer i områder med en høy andel av minoritetsspråklige barn.
gjøre det enklere og raskere å få godkjent utdanning tatt i andre land.
utvide ordningen med at kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn blir kalt inn til intervju i statsforvaltningen til å gjelde alle virksomheter som er eid av staten, og utvikle virkemidler for å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i staten og statlig eide virksomheter.
forsterke samarbeidet med arbeidslivets organisasjoner og utvikle virkemidler for å bekjempe diskriminering og rekruttere flere innvandrere til stillinger i privat og offentlig sektor.
målrette og utvide integreringsarbeidet overfor flertallet av nyankomne innvandrere som ikke får ta del i introduksjonsprogram.
utvide det obligatorisk norsk- og samfunnsfagkurset for personer som kommer til Norge gjennom familiegjenforening og gjennomgå finansieringsordningen.
sikre deltakere på introduksjonsprogram en tiltakskjede i forlengelsen av programmet.
fastlegge at tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er straffbart i Norge. Kartlegge omfanget av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og iverksette nye, langsiktige og målrettede tiltak i samarbeid med berørte og fagmiljøer.
iverksette nye og målrettede tiltak som sikrer kvinner med minoritetsbakgrunn blir behandlet som selvstendige personer med egne rettigheter til informasjon, språkopplæring, utdanning og arbeid.
vurdere endringer i innretningen på integreringstilskuddet for å stimulere aktive integreringstiltak i kommunene.
styrke tilskuddet til frivillige organisasjoner som arbeider med inkludering.

Kapittel 17: Kirke- religions, og livssynspolitikk
Trosfrihet og religionsfrihet er grunnleggende verdier som samfunn og lovverk må styrke og beskytte. Alle kirker og religiøse grupper må fritt kunne utøve sin virksomhet ut fra egne verdier og selvforståelse.

Ordningen med statskirke stiller særskilte krav til ivaretakelse av livssynsmessige minoriteter. Alle innbyggere skal føle seg ivaretatt og respektert for sitt livssyn, ha gode muligheter for å utøve sin religion eller ivareta et ikkereligiøst livssyn.

Regjeringen vil legge til rette for og bidra økonomisk til et mangfold av religions- og livssynsutøvelse i Norge. Religionsmangfoldet beriker samfunnet og stiller oss overfor nye utfordringer. Åpen samtale, samarbeid og samhandling mellom tros- og livssynssamfunnene lokalt og nasjonalt fremmer gjensidig forståelse og bidrar til respekt både for ulikheter og for de felles verdier samfunnet skal bygge på. Det må legges til rette for gode praktiske løsninger som ivaretar innbyggernes ulike behov i et livssynsmessig mangfoldig samfunn i skolen, på arbeidsplassene, ved markering av familiebegivenheter, livsfaser og høytider.

Vi vil sikre at Den norske kirke fortsatt kan være en åpen og inkluderende folkekirke med plass for ulike religiøse behov og ulike teologiske retninger. Kirken skal invitere folk til tro og fellesskap og være en verdibærer som bidrar til å styrke lokalsamfunn, menneskeverd og internasjonal solidaritet. Kirken skal sammen med andre tro- og livssynssamfunn kunne møte mennesker ved livets ulike milepæler og være en samlende faktor når glede og sorg skal markeres på nasjonalt og lokalt plan.

Mange av våre kirkebygg er lokale samlingspunkt og også viktige arenaer for utfoldelse av kunst og kultur. De utgjør en viktig del av vår kulturarv. Mange kirkebygg er i forfall, og vi vil arbeide for at disse rustes opp.

Regjeringen vil:
understreke at det norske samfunn skal være åpent og tolerant for alle livssyn.
bevare Den norske kirke som en åpen, romslig og inkluderende folkekirke.
legge opp til en bred debatt om stat og kirke på grunnlag av stat-kirke utvalgets innstilling.
videreføre og evaluere trosopplæringsreformen.
legge økonomisk til rette for styrket vedlikehold av kirkebygg.
utrede framtida for Opplysningsvesenets fond.
staten skal i økt grad bidra til vedlikehold av middelalderkirker.
i samarbeid med kirken videreutvikle Trondheim og Nidaros som kirkelig tyngdepunkt.
støtte det forebyggende og miljøskapende arbeidet for barn og unge, som tros- og livssynssamfunn driver lokalt.
legge til rette for at tros- og livssynssamfunnenes sosiale og diakonale arbeid kan styrkes.
gjennomføre reformer i kirken som styrker demokratiet, og en bedre koordinert forvaltning i samspill med sentrale kirkelige instanser.
utrede bortfall av unntaksbestemmelsene i Likestillingsloven og Arbeidsmiljøloven.
bidra til at det opprettes flere livssynsnøytrale seremonilokaler.

Administratör